Fremtidsutsikter - Energisystem mot 2050
Omstillingen til lavutslippssamfunnet, uansett hvilke løsninger og veivalg som velges, forutsetter at det ligger et fleksibelt og robust energisystem i bunn.
Økt kraft- og effektbehov
Miljødirektoratet fastslår at 78 prosent av klimatiltakene vil kreve kraft. Prognoser for ny produksjon og effektivisering tilsier at vi vil ha et underskudd i deler av landet fra 2026 til og med 2035.
Kort oppsummert er det behov for:
- Ny kraftproduksjon for å dekke økt etterspørsel
- Infrastruktur som kan levere kraft der det er behov
- Tilstrekkelig kapasitet () til topplastperioder
- Konvertering av fossilt og el til andre energibærere
Omleggingen av norsk industri innebærer et skifte fra bruk av fossile energibærere som øker presset på kraftsystemet. Mye av dette forbruket er knyttet til termiske prosesser.
Ny industrivirksomhet og produksjon av hydrogen og ammoniakk som energibærere vil kreve mye elektrisk kraft.
Omlegging av transportsektoren gir også et økt kraft- og effektbehov. Det er i dag stedvis store utfordringer knyttet til etablering av ladeinfrastruktur.
Det vil derfor være behov for utvikling og implementering av ulike løsninger for lagring og styring av energiforbruk. I tillegg trenger vi termiske løsninger i alle sektorer som reduserer avhengigheten til ren elektrisitet.
Fortsatt vil det være usikkerhet knyttet til hvilke teknologier og forretningsmodeller som er mest egnet i fremtidens energisystem. Det krever at ulike løsninger må testes ut på veien mot morgendagens Norge.
Godt posisjonert for lavutslippsamfunnet
Det norske energisystemet er godt posisjonert for lavutslippssamfunnet. Men for å nå målet om økt innovasjon og bedre utnyttelse av fleksibilitet i energibransjen, må markedsaktørene ta en aktiv rolle i utvikling framover.
Dette omfatter løsninger og systemer som tilgjengeliggjør fleksibilitet og lagring av energi, fordi ledetiden for ny kraftutbygging er lang. I omstillingen trenger vi også mye ny fornybar energiproduksjon.
Norge har et stort potensial for havvind, som ennå ikke er kostnadseffektiv nok for å utløse storskala utbygging. Utviklingen er i gang, men løsningene er fortsatt i en pre-kommersiell fase. Det er behov for testing og videreutvikling av teknologier. Det må demonstreres at teknologien fungerer og kan oppskaleres for å senke kostnadene ytterligere.
I husholdningssektoren dekkes 80 prosent av energibehovet i dag med elektrisk kraft. Av dette går tre fjerdedeler til oppvarming. Dette gir store topper i forbruket som igjen påvirker kapasitet og dimensjonering av kraftnettet. Sammenliknet med resten av Europa og andre nordiske land er vi dermed svært avhengige av elektrisk kraft.
Frigjøre kapasitet
For å sikre forsyningssikkerhet og frigjøre kapasitet, er det nødvendig med en omlegging fra direkte bruk av strøm til oppvarming, til mer fleksible løsninger. Dette vil igjen innebære en utstrakt omlegging til vannbårne varmeløsninger, både i husholdninger og næringsbygg.
Lokale varmesentraler, nærvarmesentraler eller fjernvarme basert på spillvarme, kan da bidra til å redusere etterspørselen når belastningen på strømnettet er størst. Uklarheter knyttet til regulering, klimagassvekting og prising av fjernvarme, har redusert søknadstilfanget til Enovas fjernvarmeprogram.
Det er mulig å redusere behovet for nettinvesteringer framover. Det kan tas i bruk ny teknologi, automatisere arbeidsmetoder og utvikle nye forretningsmodeller. I tillegg kan eksisterende infrastruktur brukes på nye måter.
Det er en økt interesse for innovasjon hos de ledende aktørene i energibransjen. Fleksibiliteten som finnes i systemet, blir i dag utnyttet i begrenset grad.
Det er en økt interesse for innovasjon hos de ledende aktørene i energibransjen. Fleksibiliteten som finnes i systemet, blir i dag utnyttet i begrenset grad. Samtidig har reguleringen av nett- og kraftselskap i liten grad lagt opp til omfattende innovasjon.
Bedriftene selv har få økonomiske insentiver, blant annet fordi basiskostnader dekkes av nettleien, som fordeles på alle nettkundene. Prosjekter der markedsaktørene kan bekrefte at teknologien eller forretningsmodellen fungerer under reelle driftsforhold, blir derfor ikke realisert.
Utviklingskostnadene og risikoen har blitt vurdert som for stor sett i forhold til gevinsten, og kan ha bidratt til en systematisk underinvestering i innovasjon.
Et kollektivt gode
Forsyningssikkerhet kan sies å være et kollektivt gode: Alle vil ha lik nytte av økt forsyningssikkerhet, uavhengig av hvem som bærer kostnadene. Det samme gjelder for innovasjon. Positiv spredningseffekt gjør at flere enn den som bærer kostnadene tar del i nytten.
Fleksibilitetspotensialet i energisystemet er stort, men spredt på veldig mange aktører.
