Vårt bidrag for maritim transport i 2023

I front mot nullutslipp

Norsk maritim sektor er i front på veien mot nullutslipp, til tross for at kun en prosent av den norske flåten seiler utslippsfritt.

Konklusjonen er at det fortsatt er langt igjen. Samtidig er det stor og økende interesse i markedet for null- og lavutslippsløsninger.

Dette reflekteres av at søknadstilgangen har vært god for alle Enovas virkemidler.

I 2023 støttet Enova samlet 136 maritime

med 1,607 milliarder kroner.

For å opprettholde det norske konkurransefortrinnet er det avgjørende at satsingen fortsetter. Dette sett i lys av at flere andre sjøfartsnasjoner som Danmark, Singapore og Nederland, er i ferd med å legge grunnlaget for en langsiktig satsing.

Tung satsing på maritim transport

Mer enn 25% prosent av Enovas totale tildelinger gikk til maritim transport. Samtidig representerte utslipp fra sjøfarten 7,8 prosent av de norske utslippene.

Begrunnelsen for den forholdsmessige store satsingen på maritim transport, er at den norske maritime sektoren har en verdensledende posisjon innen grønn skipsfart.

Det betyr at de grønne løsningene som realiseres, med eller uten støtte fra Enova, vil kunne utløse et større potensial enn reduksjon av norske utslipp.

Kort sagt, norsk teknologi vil kunne bidra til å redusere utslipp fra maritim transport også globalt.

Utslippsfrie energibærere:

Elektrifisering

Maritim elektrifisering har blitt støttet gjennom virkemidler for landtransport og lading. Men først og fremst gjennom støtte til hybride fartøy.

I 2023 ble 113 fartøy med batteri støtte med 827,5 millioner kroner.

Siden 2015 har Enova gitt støtte til batteriinstallasjoner, men de siste to-tre årene ser vi et taktskifte, særlig innenfor havbruk. Nå er batteriløsninger det foretrukne valget i slike fartøy, og det er etablert verdikjeder som sikrer utvikling.

Enova har støttet 312 hybride fartøy med mer enn 1,7 milliarder kroner siden 2020, gjennom programmet «Batteri i fartøy».

Bare fra nyttår frem til programmet ble lagt ned i mai, ble det gitt tilsagn på over 630 millioner kroner gjennom programmet.

Hybridløsninger

Mange av fartøyene som mottok støtte vil ikke ha tilgang til lading, men vil likevel redusere klimagassutslippene gjennom mer optimal drift.

Viktigere enn reduserte klimagassutslipp fra skipene, er det at programmet førte til at hybridløsninger som nå er tilgjengelige for de aller fleste segment.

Innen landstrøm, der Enova kunngjorde at søknadsfristen i desember 2023 vil bli den siste før avvikling av programmet, opplevde Enova høyere søknadstilgang enn ventet. Disse vil bli tildelt støtte i 2024.

I 2023 ble seks landstrømanlegg støttet med 63,7 millioner kroner.

Siden programmet ble lansert i 2016 har Enova støttet 193 anlegg med 867 millioner kroner. Programmet har bidratt til etableringen av et marked for landstrøm og en offentlig tilgjengelig infrastruktur.

Havnene med mest utslipp har fått landstrøm med støtte fra Enova, og nå tar markedet over. Fremover vil det fortsatt være mulig å søke støtte til å installere landstrømsystemer i fartøy, for å sikre bruken av anleggene.

Totalt to elektrifiseringsprosjekt ble støttet gjennom Enovas teknologiprogram «Utslippsfri maritim transport» i 2023.

Et av disse var ASKO Nord-Norgelinjen:

ASKO vil etablere en utslippsfri sjørute mellom Bodø og Tromsø, med mellomstopp nær Harstad. Ruten vil ha daglige avganger og korrespondere med tog fra Sør-Norge, for detaljvarer nordgående og ferskfisk sørgående. To skip skal betjene ruten og de vil ha batteridrift med lading ved hvert havneanløp.

Tilgangen på ladeanlegg er nødvendig for å realisere helelektrisk drift.

En utfordring er å sikre tilgang til elektrisk kraft og

når skipet ligger til havn.

Enova støttet derfor tre høyeffektive ladeanlegg i Bodø, Rødskjær og Tromsø, som skal sørge for lading til de to skipene.

Hydrogen og ammoniakk

I 2023 fikk åtte hydrogen- og ammoniakkfartøy tilskudd på mer enn 494 millioner kroner gjennom Enovas teknologiprogram. Der hvor det var en forutsetning for driften at det ble etablert bunkringsanlegg, støttet Enova også disse. Bunkringsanlegg fikk tilsagn fra Enova på 48 millioner kroner i 2023.

Flere av hydrogen- og ammoniakkprosjektene som er støttet tidligere har møtt utfordringer i form av en uventet kostnadsøkning, særlig etter krigsutbruddet i Ukraina.

I tillegg til at skipene har blitt dyrere, har den økte kraftprisen ført til at kostnadene med produksjon av hydrogen har blitt vesentlig høyere enn forventet.

Dette har betydd at mange av prosjektene ennå ikke har kunne tatt investeringsbeslutning.

Flere prosjekter i gang

Flere av prosjektene er likevel i gang med realiseringen:

Ett av disse er Samskip som bygger to utslippsfrie containerskip, som skal gå i fast trafikk mellom Nederland og Norge. Skipene vil bli utstyrt med elektrisk fremdrift, drevet av brenselceller på hydrogen.

Et skip som mottok støtte i 2023 var Yara Eide, som fikk tildelt et tilskudd på over 40 millioner kroner. Dette er verdens første containerskip, som vil bruke ren ammoniakk som drivstoff og gå i trafikk mellom Oslo, Brevik, Hamburg og Bremerhaven. Prosjektet har tatt investeringsbeslutning og er planlagt satt i trafikk fra 2026.

Karbonfangst- og lagring (CCS)

Det er for tidlig å si hvilke løsninger som vil være de rette i 2050. Derfor er Enovas virkemidler åpne for teknologiske innovasjoner av forskjellig art.

Et eksempel er Solvangs prosjekt for å pilotere verdens første anlegg for karbonfangst og –lagring fra hovedmotoren på et skip. Onboard carbon capture and storage (OCCS) håndterer eksosstrømmen fra en stor hovedmotor (MCR 7.100 kW) i regulær drift.

Teknologien er utviklet og testkjørt i liten skala av Wärtsilä Moss AS før den nå skaleres opp. Driftserfaringene vil gi grunnlag for videre optimalisering og kommersialisering.

Energieffektivisering er en forutsetning

Helt uavhengig av hvilken

som tas i bruk, er det avgjørende å bruke så lite som mulig av den.

Det er da energieffektivisering er nøkkelen.

Så å si alle prosjekt som tar i bruk nye energibærere inkluderer derfor elementer av energieffektivisering. Dette kan være innovative skrogløsninger, luftsmurte skrog, varmegjenvinning, rotorseil osv.

Moen Marins prosjekt i samarbeid med Pascal Technologies illustrerer hva man kan få til med energieffektivisering:

Moen mottok et tilsagn på 7,3 millioner kroner, for å bygge en fullelektrisk hurtiggående personbåt for oppdrettsnæringen. Under reelle driftsforhold skal Moen Marin utvikle, bygge og demonstrere en utslippsfri båt til personaltransport, med Pascal Technologies innovative skrogløsning og fullelektrisk drivlinje. Pascal Technologies skrogløsning baserer seg på luftputeprinsippet. Dette fungerer ved at en vifte trykksetter et avgrenset område i fartøyets skrog, som dermed løftes ut av vannet for å redusere skrogmotstanden.

Sammenlignet med et konvensjonelt skrog gir dette 30 til 50 prosent mindre energiforbruk i høye hastigheter, noe som muliggjør helelektrifisering av mindre, hurtiggående fartøyer.