Vårt bidrag for industrien i 2023
I 2023 ble det gitt totalt 1 193 millioner kroner i støtte til 160 prosjekter i industrien. Det meste av støtten går til utviklingsprosjekter innen teknologi som skal gi store utslippskutt fram mot 2050.
Økt bruk av modne klima- og energiløsninger
Enova støtter bruk av moden teknologi der dette er nødvendig for at teknologiene også skal bli modne i markedene og på sikt kunne tas i bruk uten støtte. Dette kaller vi markedsintroduksjon.
I 2023 ga vi 46 millioner i støtte til 37 markedsintroduksjonsprosjekter under støtteprogrammet «Klima- og energisatsinger i industrien». Dette programmet opplever stabil søknadsinngang og betydelig oppmerksomhet i markedet. Programmet hadde fem søknadsfrister i 2023.
I tillegg har industrien anledning til å søke støtte til omlegging fra fossil til fornybar varme gjennom det sjablongbaserte støtteprogrammet for varmesentraler. I 2023 fikk 14 industri-prosjekter støtte på totalt 10,7 millioner kroner fra dette programmet. Disse skal totalt bidra med reduserte utslipp på 1 713 kg CO2.
Vi har sett en betydelig interesse for omlegging av asfaltverk fra gass til biobrensel og også til hydrogen. Her samspiller Enova virkemidler svært godt med det faktum at offentlige innkjøp i stadig større grad belønner utslippsfri leveranser.
Utnyttelse av overskuddsenergi i alle former og til alle anvendelser, har vært en prioritert satsing i støtteprogrammet «Klima- og energisatsinger i industrien, helt siden programmet ble etablert i 2019. Dette er det største, og ofte mest lavthengende tiltaket for energieffektivisering for industrien.
De siste to årene har vi sett en klar økning i antall søknader og vedtak på nettopp dette temaet.
Fornybare energibærere er viktige muliggjørere for omstillingen
Bytte fra fossil til
Enova ser at kostnadene til produksjon av fornybart hydrogen og biogass fortsatt er for høye.
Vi har derfor en særlig satsing rettet mot å utvikle og demonstrere teknologi for produksjon av disse bærekraftige energibærerne, slik at kostnadene på sikt kan gå ned.
Dette vil gjøre bruken av bærekraftige energibærere mer konkurransedyktige opp mot fossile løsninger, etter hvert som karbonprisen stiger.
Industrien ønsker i stadig økende grad å ta i bruk fornybart hydrogen:
I 2023 støttet Enova Inovyn Norge AS med 344 millioner kroner til bygging og integrering av et 20 MW elektrolyseanlegg i produksjonsprosessen. Både hydrogenet og oksygenet fra elektrolysøren vil brukes for å redusere klimagassutslippene med ca. 21 tusen tonn fra fabrikken på Rafnes. Dette var det største industriprosjektet med ny teknologi som Enova støttet i 2023.
Enova ga i 2023 141 millioner kroner investeringsstøtte til etablering av fem biogassanlegg, med en tilhørende produksjonskapasitet på vel 230 GWh/år ved full produksjon.
Ett av disse var støtte til Havila Biogass AS sitt anlegg på Raudsand utenfor Molde. Dette anlegget skal produsere om lag 42 GWh/år og levere biogass til Hydro Sunndal, som vil erstatte fossil energi og føre til utslippskutt for aluminiumsverket. Havila Biogass AS signaliserer at de satser på å etablere flere slike anlegg.
Modning og bruk av ny teknologi
Over tid er den viktigste satsingen for Enova i industrisektoren å bidra til teknologiutvikling, gjennom å tilby støtte som reduserer risikoen for de som vil utvikle og ta i bruk ny teknologi.
For mange av industriens utslipp av CO2 i Norge finnes det i dag ikke teknologi som kan fjerne. Enova har derfor opprettet en egen støtteordning kalt «Industri 2050» som retter seg spesifikt mot disse utslippene.
Enova prioriterer å støtte utvikling av
- nye, utslippsfrie produksjonsprosesser i prosessindustrien
- teknologi som gjør det mulig å vesentlig øke andelen av biokarbon i metallurgisk industri
- teknologi som gjør det mulig å fjerne utslipp fra produksjon av høytemperatur varme i industrien
- modning av teknologi for karbonfangst for utslipp som ikke lar seg fjerne.
Enova har i 2023 støttet 13 teknologiprosjekter i industrien med til sammen 609 millioner kroner.
En av de største tildelingene gikk til Hydro Aluminium AS’ pilotering av nullutslipps aluminiumproduksjon i prosjektet HalZero.
Prosjektet skal pilotere en ny kloridbasert elektrolyseprosess hvor CO2 resirkuleres og blir gjenbrukt. Pilotprosjektet har ikke et klimaresultat nå, men teknologien vil i vesentlig grad kunne bidra til å eliminere utslipp fra aluminiumproduksjon globalt.
Prosjektet ble støttet med 141 millioner kroner.
Tildelingen til Eramet Norway Sauda er også verdt å trekke frem. Totalt 132 millioner kroner ble tildelt i mars 2023, fordelt på to
97 millioner kroner i støtte ble innvilget Eramets prosjekt for verdens første energigjenvinningsanlegg, der ovnsgass fra manganlegeringsproduksjon omdannes til 90 GWh elektrisitet og 150 GWh varmeenergi, samt CO2.
Et tilhørende prosjekt er et pilotanlegg for testing av karbonfangst i tilknytning til energigjenvinningsanlegget. Dette pilotprosjektet ble tildelt 35 millioner kroner fra Enova.
Et noe mindre, men også spennende, prosjekt er prosjektet til Removr AS som vil utføre pilottesting av direktefangst av CO2 fra luft, såkalt DAC.
DAC trekkes frem som nødvendig teknologi for å nå 1,5 graders målet og nullutslipp i et 2050-perspektiv.
Pilotering av Removrs teknologi kan bidra til å muliggjøre en kraftig oppskalering av negative utslipp raskere. Prosjektet ble tildelt 36,33 millioner kroner i støtte.
Utvikling i markedet for grønne løsninger i industrien
Prosessindustrien har høye ambisjoner på klimafeltet, og alle de store aktørene investerer aktivt og langsiktig i forskning og utvikling for å nå sine klimamål.
Men de store utslippsreduksjonene lar vente på seg.
De fleste kvotepliktige industrivirksomhetene befinner seg i denne sektoren. Totalt er det vel 50 virksomheter som kan defineres inn under samlebegrepet prosessindustri.
Øvrig industri er mindre utslippsintensiv enn prosessindustrien og består av flere tusen virksomheten der næringsmiddelindustri, byggevareindustri, og asfaltindustri står fram som de mest utslippsintensive.
Disse er i større grad enn prosessindustrien, avhengig av leverandører og i mindre grad selvdrivende for teknologiutvikling. Energibruk og utslipp oppleves å utgjøre en liten del av driftskostnadene og tar dermed ikke så mye oppmerksomhet.
Det er gjerne merkevarebygging som er drivende for utvikling – og nettopp der er det mulig å se at sluttbrukere og kunde kan gi nødvendig trykk.
Industrien mener at rammebetingelsene per nå ikke er tilstrekkelige for å kunne realisere store utslippsreduksjoner fra punktutslipp i Norge. I hvert fall ikke uten offentlig støtte. Høye kraftpriser, manglende effekttilgang, en global konkurransesituasjon og uavklarte rammebetingelser i Norge de neste tiårene kan gi lav investeringsappetitt på store klimatiltak i Norge.
Det er fortsatt betydelige eller uavklarte merkostnader ved å velge grønne løsninger. Industrien har per nå liten mulighet for å overføre disse merkostnadene til kunden. Karbonprisen i EUs kvotesystem er ikke høy nok til å realisere store investeringer i utslippsreduksjoner i store deler av prosessindustrien i dag.
Forsknings- og utviklingsløpene påvirkes i mindre grad enn investeringer av disse rammebetingelsene. Forskningen har en lang tidshorisont, og forskningsmiljøene befinner seg i stor grad i Norge.
