Et marked i endring – Oppdrettsanlegg tar neste steg

En fossilfri oppdrettsnæring

Oppdrettsfisk har vanligvis sin avsluttende vekstfase ute i merder i sjøen. I denne fasen er det behov for energi, særlig knyttet til fôring av fisken. Denne energien har tradisjonelt sett kommet fra diesel-aggregater med svært dårlig virkningsgrad og betydelige klimagassutslipp.

Elektrifisering av oppdrettslokalitetene er derfor et vesentlig grep for å bringe næringen inn i lavutslippssamfunnet.

Situasjonen i markedet

I 2023 eksporterte Norge 2,82 millioner tonn sjømat med en totalverdi på 171,7 milliarder kroner. Oppdrettsnæringen står for 3/4 av dette, og det er hovedsakelig laks, regnbueørret og ørret som ligger bak dette bidraget.

Matfiskproduksjon av laks og ørret skjer langs hele norskekysten. I 2022 var 165 selskaper i drift med 1 250 tillatelser. Det er ikke nødvendigvis drift på alle lokaliteter til enhver tid. Det er vanlig å brakklegge lokaliteter i perioder og flytte fôrflåter rundt.

Et typisk matfiskanlegg vil bruke 70 000 til 100 000 liter diesel hvert år, for å produsere den strømmen som er nødvendig for å operere anlegget. Dersom 1 000 anlegg hadde driftet med diesel ville dette hvert år gi klimagassutslipp på nær 2-300 000 tonn CO2 ekvivalenter. Dette kun til selve fôrflåten – i tillegg kommer arbeidsbåter og servicefartøy som jobber på lokalitetene.

Den åpenbare løsningen for å eliminere utslippene knyttet til fôrflåtene er å elektrifisere direkte med landstrøm. Dette forutsetter at anlegget ikke ligger for langt fra land og at det er mulighet for tilknytning til nett. En delvis løsning, er å utstyre fôrflåten med batteripakke som driftes i samspill med dieselaggregatet.

Med slike løsninger kan dieselforbruket – og klimagassutslippene – nær halveres, pluss at aggregatet får langt bedre driftsbetingelse og servicekostnader reduseres kraftig. Dersom det ikke er mulig å knytte seg til landstrøm, kan det også være aktuelt å vurdere lokal energiproduksjon ved lokaliteten. Dette har foreløpig ikke oppnådd noen utbredelse, men det finnes pilotanlegg der for eksempel flytende solceller har vært forsøkt.

Enovas innsats

Enova har fra 2014 bidratt til å hel- eller del-elektrifisere oppdrettslokaliteter over hele landet. I en periode fram til og med 2019 ble det støttet 88 rene landstrømprosjekter som samlet dekker nærmere 110 lokaliteter.

Etter 2019 valgte Enova å gå ut av denne ordningen – noe som kan sees i lys av særlig to erfaringer: Barrieren for ytterligere landstrømtilknytning lå ikke nødvendigvis i finansielle utfordringer som investeringsstøtte kan løse. Det var mer snakk om utfordringer med nettkapasitet og tilgjengelighet, samt å få avtale med grunneiere om å legge fram kabel. Et annet element var at prosjektene gjerne oppnår god lønnsomhet: strøm produsert med diesel vil koste 3-4 kroner per kWh faktisk tilgjengelig strøm og kostnadsbesparelsene for energikjøp er dermed betydelige når man går fra dieselgenerert strøm til landstrøm.

I 2020 introduserte Enova støtte til batteripakker som kunne driftes sammen med dieselaggregater. Samtidig ble det også tatt inn en mulighet for å søke støtte til landstrøm, dersom det samtidig ble satt inn batteri. Slik kunne noe av problematikken med nettkapasitet løses. Flåtene vil ha egen reservekapasitet tilgjengelig og trenger ikke belaste nettet maksimalt, og blir også en fleksibilitetsressurs i nettet.

Tilbudet om støtte til batterier ble svært godt mottatt og over en periode på to år støttet Enova 120 prosjekter, før tilbudet ble avsluttet etter 2021.

Løsningen hadde fått en tydelig plass i markedet og med de erfaringene som ble vunnet var det åpenbart at teknologien nå står stødig både rent teknisk, men også økonomisk. Dette er et

Enovas “egen” løsning der landstrøm i samspill med batteri ble introdusert som et valg, var i starten ikke opplevd som så veldig relevant av næringen, men dette har tatt seg sterkt opp og løsningen oppleves som en klar muliggjører. Gitt den aktuelle nettsituasjonen og begrensete tilgangen på kraft vi ser nå, sammen med behovet for et fleksibelt energisystem, har dette vunnet stor aksept. Tilbudet ble avsluttet ved utløpet av 2023 og har favnet 103 prosjekter.

Gjennom årene 2014 til og med 2023 har Enova (som vist i tabell 4.2.4.1: «Prosjekter knyttet til energiomlegging på fôrflåter») bidratt til 310 prosjekter som skal redusere utslipp fra fôrflåter. 191 av disse innebærer en helelektrifisering og dermed total utfasing av fossil strøm.

Endringer i markedet

Gjennom Enovas satsing mot oppdrettslokalitetene har vi sett en tydelig utvikling i hva som regnes som selvfølgelige valg ved investeringer – både i nye og eldre anlegg.

Leverandører melder at batterier, selv uten støtte fra Enova, nå er standard for nye fôrflåter og at dette er noe som ikke bare skjer i Norge, men som også sees i andre land. Den norske leverandøren Fjord Maritime har for eksempel bygget seg opp i rekordfart og tar nå posisjoner i Canada, Skottland, Nederland og Chile basert på erfaringene fra Norge.

Selv om Enova trakk ut sin støtte, har salget av rene batteriløsninger fortsatt på et nivå godt over situasjonen før Enovas ordning ble etablert – dette til tross for at de mest modne prosjektene nok ble tatt ut da det fortsatt fantes støtte.

I tillegg til omsetning av batterier og igangsetting av landstrømsprosjekter – der Enova har bidratt til at rundt 1/3 av alle lokaliteter har etablert en av de løsningene som er prioritert – har det også oppstått nye forretningsmodeller og samarbeid mellom ulike parter i leverandørkjeden.

Et eksempel er NTE som har utviklet et eget forretningsområde der de tilbyr oppdrettsaktører å ta ansvar for en helhetlig sammenstilling av deres energiforsyning. De er nå i gang med en løsning for MOWI, der de skal sikre energiforsyning til flere oppdrettsanlegg i et område med begrenset krafttilgang.

Dette løses med en optimalisert løsning av felles energihub som driftes som en hybridløsning med landstrøm, batteri og generatorer.